Eit lappeteppe gitt vekk til eit fadderbarn vi ikkje har helst på enno…sånn kan det gå når virus herjar og hindrar ein i å reise i barnedåp! Men håpet er at vesle Julian kan ligge på dette teppet og sjå på fargane og gjere seg tankar om livet. Sånne tankar som spedbarn har, som f.eks at det er kjekt å putte fingrane i munnen, spennande å få tak i tåa, supergøy når nokon kilar på magen og deilig å få kos…
Teppet er endå eit prosjekt der eg i starten har tenkt «Åh, så gøy det er å sy lappeteppe! Kvifor gjer eg ikkje dette oftare?». For så, når fase to med foring og quilting dukkar opp, å tenke «Åh, eg hadde jo lovd meg sjølv å aldri sy lappeteppe igjen…» Så resultatet blei passe skrukkete og skeivt, men sannsynlegvis dugande som liggeunderlag for ein potensielt gulpande og slevande krabat. Og det toler mange rundar i vaskemaskina.
0 Responses to “Lappeteppedåpsgåve”